Villmarkens fred

Når fortvilelsen vokser i meg,
og jeg våkner om natten av den minste lyd
i angst over hva som vil skje med mitt og mine barns liv,
da går jeg ned og legger meg der stokkanden
så vakkert hviler på vannet,
der de store hegrene finner mat.
Jeg søker villmarkens fred,
og livet tynges ei av tanker
på kommende bekymringer.
Jeg søker nærværet av det stille vann.
Og høyt over meg føler jeg de dagblinde stjerner
som venter på å få skinne.
En stund hviler jeg i skaperverkets nåde og er fri.

Wendell Berry, Collected Poems